Nikita Haikin - Alfons Sampsted, Brede Moe, Marius Høibråten, Brice Wembangomo - Hugo Vetlesen, Elias Hagen, Ulrik Saltnes - Ola Solbakken, Runar Espejord, Amahl Pellegrino.

Vurdering av laget

Hva skal man egentlig skrive om Bodø/Glimt som ikke er skrevet allerede? Hvilke superlativer kan brukes for å beskrive det som er gjort de siste årene? La oss starte med å slå fast at det må føles som å leve midt i et eventyr å være en del av Glimt for tiden. Et eventyr skapt av hard og målrettet jobbing. Bodø/Glimt har gått fra å være et lag i mengden til å legge lista skyhøyt for alle andre norske lag.

Kjetil Knutsen har gått fra å være en trener som sleit med å lykkes på nivå to og tre, via å være assistent i Bodø, til å nå nærmest kunne skrive sifrene for sin egen lønn når Bodø/Glimt og Rosenborg kjempet om ham i vinter. Knutsen ble værende, og dermed fortsetter eventyret. Gjennom vinteren har Bodø/Glimt fortsatt sitt Europa-eventyr der andre har kun spilt treningskamper, og laget ser minst like fryktinngytende ut for motstanderne i år.

På mange måter er nesten gullet i fjor like imponerende som det første, selv om 2020-sesongen kanskje er det mest suverene vi vil få se i Eliteserien. For med hele den fantastiske angrepsrekka ut var det mange som spådde at det skulle bli tøffere i fjor. Det ble det for så vidt og. For seiersmarginen ble kuttet fra 19 til 3 poeng, og antall scorede mål gikk fra 103 til 60. Likevel er det noe så ekstremt imponerende over å fortsette suksessen, til tross for alle spilleravganger. Samtidig startet Bodø/Glimt på det som virkelig kan bli et eventyr i Conference League, som inkluderte 6-1 over Jose Mourinhos Roma. Et resultat som virkelig viste hvor gode nordlendingene kan være på sitt beste.

For motstanderne må det føles som at det trylles i Bodø, og samarbeidet med mental coach Bjørn Mannsverk er mye omtalt. Det har bidratt til at Ulrik Saltnes har gått fra å være en litt anonym spiller for et lag på nedre halvdel til å være Eliteseriens beste (midtbane)spiller. Kapteinen er ikke en leder av den brølende typen, men en som går foran på banen og som inkluderer. En skade i fjor kunne blitt tungt for gullsjansene, men heldigvis for Glimt var Saltnes tilbake tidligere enn ventet.

Noe av det andre som er imponerende er hvordan Glimt evner å erstatte det som ser ut som uerstattelige spillere. Patrick Berg ble kåret til beste spiller i Eliteserien i fjor før han reiste til Frankrike. Han erstattes av Elias Hagen, som har fått halvannet år med oppvarming i klubben. Herlig pasningsfot og ro, og går inn og erstatter Berg på en strålende måte. Litt snill, og må bli enda råere defensivt, men har ellers gjort savnet av klubbens beste spiller så lite som mulig. På venstreback får Brice Wembangomo en like stor oppgave med å erstatte Fredrik Bjørkan. Har vist seg offensivt villig og god i Europa. Skadene er en liten bekymring, har kun startet 41 kamper de siste to sesongene.

På samme måte har Brede Moe utviklet seg fra å være en middels midtstopper til å være Eliteseriens beste foran 2022-sesongen. Enormt solid, har hatt noen fantastiske prestasjoner i Europa, og ser ut til å fungere utmerket uansett hvem han danner stopperpar med. I år blir det trolig Marius Høibråten oftest. Også han har gått fra å være en i mengden i Strømsgodset og Sandefjord til å levere solid hver gang han får sjansen, mens Alfons Sampsted har utviklet seg fra å være "ingen" i Sverige til en klasseback som er selvskreven for Island.

En bekymring i forsvar er imidlertid bredden. Tynt på backene, hvor Morten Konradsen er eneste alternativ. Nye Gaute Vetti skal først og fremst utfordre Hagen på midten, men kan også bekle stopperplass. Japhet Sery Larsen også ny der. Solid nok i Brann, men går han rett inn og tar Glimt-stilen? Sigurd Kvile og Isak Amundsen et stykke bak i køen.

Sistemann som skal inn og tette et hull er Runar Espejord. Mildt sagt lite populært i Tromsø at han gikk til rivalen, men sportslig sett til å forstå. Drømmestart med mål i Glasgow mot Celtic. 17 kamper og 0 mål i fjor, og skader har ødelagt veldig mye så langt i karrieren. Det er selvsagt et spørsmålstegn også nå, men potensialet hans har det vært liten tvil om. Og Glimts evne til å få det beste ut av egne angripere er helt eventyrlig. Den rekka startet lenge før Kasper Junker og Erik Botheim tok steget de to forrige sesongene. I bakhånd har man også Victor Boniface, som er enda råere individuelt enn Espejord, noe som gjør at man kan stille sterkt i 90 minutter hver uke.

En annen bekymring er belastningen som går på noen spillere. Ola Solbakken har vært den mest framtredende offensive spilleren i Glimt. Nå er han både småskadd med mulig operasjon, samt med kontrakt som går ut etter sesongen. Glimt har vært avvisende til frierne som har forhørt seg, men Solbakken kan fort være tapt til sommeren. Da er det en fordel at Sondre Sørli, som kanskje var friskere første halvdel i fjor, er på vei tilbake fra skade. Gilbert Koomson har heller ikke løsnet i Bodø, men har vist høyt eliteserienivå før.

På motsatt side fikk Amahl Pellegrino umiddelbar suksess med hat trick i første kamp i fjor. Fantastisk også for Kristiansund i 2020. Men utover høsten ble det mange enorme bom og litt forknytt rundt ham, for det var tydelig at presset var stort. I Europa har det igjen løsnet, og Pellegrino ser igjen ut som målmaskinen han var i KBK. Unge Joel Mvuka først og fremst et framtidsprosjekt her.

Plassen sammen med Hagen og Saltnes på midten går trolig til Hugo Vetlesen. Det er lett å glemme at han er født dette årtusenet, for det føles som at han har vært med veldig lenge, siden han debuterte som 16-åring i Stabæk. En kurve som flatet veldig ut både på Nadderud og Aspmyra, før han virkelig løsnet i Sondre Brunstad Fets fravær i høst. En kreativitet som han nå evner å bruke samtidig som han fyller de defensive kravene som stilles. Bra dekning nå på midtbanen, hvor også Anders Konradsen har returnert til Bodø.

Bodø/Glimt er et eventyr. Har eventyret enda et kapittel? Ja, det tror jeg. Cupkampen mot Lillestrøm viste mye av hvor gode de er nå. Bodø/Glimt hadde, til seg å være, kun en middels kamp, mens Lillestrøm egentlig leverte en fin prestasjon. Likevel ender det 4-1 til Glimt. Det er så mange mulige matchvinnere, et så innarbeidet system, og en evne til å erstatte nøkkelspillere at man bare må ta av seg hatten.

Alle lagene som jager bak og drømmer om gull vet at det må noe ekstremt til for å matche Bodø/Glimt.

Nøkkelspiller: Ulrik Saltnes

Kapteinen og en av ikke altfor mange som både har vært med på sølv, gull og nytt gull de siste årene, og som fortsatt er i klubben. "Leading by example" må være en setning som godt beskriver kaptein Saltnes. Enormt bra i kombinasjonsspillet og til å se og utnytte rom offensivt. Har utviklet seg til en indreløper av skyhøy klasse, i tillegg til å være en foregangsfigur i spillergruppa.

Se opp for: Elias Hagen

Å erstatte Patrick Berg skal knapt være mulig. Men er det noen som kan klare det, så er det Hagen. Groruddølen har fått noen sjanser det siste halvannet året, men det er først nå han er et førstevalg. Pasningsfoten og roen er lett å la seg imponere av, og offensivt kan han kanskje forbedre Glimt der. To gode klubbvalg i først Grorud, så Bodø/Glimt gjør at han nå er blant landets mest spennende unge spillere.