Jacob Karlstrøm - Benjamin Tiedemann Hansen, Sheriff Sinyan, Birk Risa - Martin Linnes, Sivert Mannsverk, Etzaz Hussain, Kristoffer Haugen - David Datro Fofana, Magnus Wolff Eikrem, Ola Brynhildsen.

Vurdering av laget

Lista ligger på gull i Molde. Og egentlig har det vært nesten gullklasse over laget i 2020 og 2021, for poengsummene som har gitt 2.plass hadde flere ganger holdt til gull. Problemet er at der Molde har vært gode, så har Bodø/Glimt vært fantastiske. Så hvordan skal forspranget hentes inn?

Den første delen av svaret ligger i at mye av forspranget egentlig ble hentet inn i fjor. I 2020 var Glimt utenomjordisk gode. Molde var eneste lag som slo dem i serien, men det må nevnes at Bodø/Glimt manglet mange spillere da. Og uansett ble avstanden på astronomiske 19 poeng. I fjor var den kuttet til kun 3 poeng, slik at spenningen faktisk levde med 90 minutter igjen. En ting å ta med seg er at Molde ble klart mestscorende, 10 mål foran seriemesterne (70 mot 60 mål). Bodø/Glimt ser fortsatt bunnsolide ut, men kombinasjonen av stjerner ut, noen spillere som hangler litt og et brutalt kampprogram gir muligheter for Molde og de andre mulige utfordrerne.

Den andre delen av svaret er at trener Erling Moe har bestemt seg for å legge om til 3-4-3. Det handler, ifølge ham, mest om at man ønsker å styrke det defensive. 40 baklengs i fjor var altfor mye, og det er enkelt å se at det antallet må ned om det skal bli gull. Litt av årsaken bak beslutningen handler nok også om at Ohi Omoijuanfo (27 mål i fjor) er vanskelig, for ikke å si umulig, å erstatte med én enkeltspiller. Dermed må heller det kollektive angrepsspillet bli litt annerledes.

Jeg er fortsatt usikker på om formasjonsendringen gjør laget bedre defensivt. Med så offensive vingbacker som man ønsker å ha blir ikke nødvendigvis balansen veldig mye mer solid, og mye av ansvaret blir lagt på de to som skal spille sentralt på midten. Og i cupkampene mot Odd og Sarpsborg 08 har Molde langt fra sett ut som en ugjennomtrengelig mur.

Samtidig synes jeg at det er veldig mye spennende ved måten man nå ønsker å spille på. I vinter har jeg sett mye på hvordan Molde ønsker å spille, og ønsker du en dypere analyse av lagets system anbefaler jeg å lese denne saken.

Men la oss starte bakerst: Jacob Karlstrøm er en god og litt typisk Molde-signering. Samtidig er Andreas Lindes hansker store å fylle. Karlstrøm var merkelig svak mot Sarpsborg 08 der han serverte to gaver som ga baklengs. Hva gjør det med tryggheten før seriestart? Den høyreiste målvakten er veldig solid med beina, og bør styrke laget der.

I stoppertrioen har både Sheriff Sinyan misset hele oppkjøringen. Hurtigheten hans kunne vært nyttig for å styrke leddet. Martin Bjørnbak har også hanglet litt mot seriestart, og har en jobb med å spille seg inn her. Inn har to nykommere blitt hentet. Det vil si, Eirik Haugan er ikke ny, for han spilte i klubben før han som junior ble solgt til Marseille. Nå tilbake i klubben via Hødd og Östersund. Benjamin Tiedemann Hansen tror jeg er blant de beste vintersigneringene i Eliteserien. Ikke spektakulær, men bunnsolid og en leder. Vært god i Haugesund. Birk Risa ser også ut til å ha funnet sin plass som venstre sidestopper etter å ha slitt litt med å finne sin plass i Molde-laget.

Men er det bra nok som en helhet? Når de har møtt fullt motiverte lag har de sluppet til bra med sjanser, og det er lett å bli lurt av ting som ser bra ut i Spania, hvor man ofte møter lag fra Øst-Europa med minimal interesse for å pushe hardt i kampene.

Formasjonsendringen bør passe som hånd i hanske for vingbackene. Kristoffer Haugen hadde allerede en veldig offensiv rolle i laget, men er nå enda tidligere høyt oppe i banen. Scoret et drømmemål i cupen, og får et ansvar for å stå for mye av bredden i angrepsspillet. Martin Linnes en del av det samme, men ikke i like ekstrem grad. Uansett en meget god duo for de to ytterste plassene.

*STJERNE: Magnus Wolff Eikrem bør skinne i år om Molde skal ha håp om gull. Foto: Digitalsport*

Offensivt er jeg trygg på at det vil fungere. Mange har vært skeptisk til Magnus Wolff Eikrem som spiss. Men når han dropper ned og ikke er fremste spiller i angrepet, så er jeg trygg på at det vil fungere. På mange måter ser det ut som 3-4-1-2 med ham i den offensive midtbanerollen når Molde har ball høyt i banen. Herlig fot, ekstremt godt blikk for spiller, og en playmaker av skyhøyt eliteserienivå. Har trøblet litt og ikke vært helt på topp i 2020 og 2021, men i vinter har han sett ut til å være i godt, gammelt slag. Eikrem i form blir den viktigste faktoren for Moldes suksess i år.

Både Ola Brynhildsen og David Datro Fofana har vist form i vinter som gjør at Molde, tross manglende spissforsterkninger, ser ut til å bli meget bra offensivt. Når Eikrem trekker ned er det de som skal inn og fungere som spisser. Brynhildsen hadde et veldig bra 2021 også, selv om han havnet i skyggen av Omoijuanfo. Moldes neste, store eksport? Fofana hadde store forventninger knyttet til seg i fjor. Det løsnet ikke da, og det ble mye tid på benken. Med Omoijuanfo borte ligger veien mer åpen, og i vinter har han sett strålende ut. Samtidig var det åpenbart at han hadde høye skuldre i første tellende kamp mot Odd i cupen, og virkelig ville vise at det ikke bare er i treningskampene han kan lykkes. Om det løsner for ham og litt av presset forsvinner kan han bli en sensasjon i år.

Så har Eirik Ulland Andersen meldt seg på og virkelig vist at han også vil ha en av de tre plassene offensivt. Har kanskje vært lagets beste i de siste kampene, og etter noen år med skader, benk og varierende form ser det ut til at form og selvtillit er mye høyere nå. En fantastisk fot, og at han holder nivået han gjør nå gir Molde helt nødvendig bredde offensivt.

Jeg er spent på hvordan arbeidsforholdene blir for de to sentralt på midtbanen. Sivert Mannsverk er blant landets aller, aller mest spennende midtbanespillere. Strålende på sitt beste i fjor, men er en toer sentralt hans optimale konstellasjon? Etzaz Hussains rutine og Emil Breiviks energi og løpskraft er valget for Moe på den andre plassen. Det blir store rom å dekke sentralt, og jeg tror mange lag ønsker å skape et overtall mot midtbaneduoen. Jeg er ikke helt overbevist av samspillet mellom dem og de tre bak, her må Moe tette igjen enda mer.

Bredden i troppen er ok, men ikke like solid som den har vært noen ganger før. En spiller som nysignerte Markus Kaasa blir i så måte nyttig over 30 kamper, selv om det ikke er helt enkelt å se hvor han skal spille seg inn. Spillere som Magnus Grødem, Rafik Zekhnini, Mathis Bolly og Erling Knudtzon må også heve seg for å kunne være aktuelle for en startplass i dette mannskapet. Johan Bakke er først og fremst en signering for framtiden, mens skadene til Magnus Ellingsen og Bjørn Bergmann Sigurdarson gjør at det er tynnere enn det har vært før.

Molde skal være en gullkandidat. Er de det? Ja, selvsagt. Men rollen som utfordrer er enda tydeligere i år. Rett og slett fordi Bodø/Glimt har vært så stabilt gode at det ikke er mange feiltrinn man kan tillate seg over en hel sesong. Molde var beste hjemmelag i fjor, men trøblet overraskende mye borte, hvor motstanderne våget å sette mer press på dem.

Stabiliteten kan bli et spørsmål i år, og jeg er usikker på om formasjonsendring løser det defensive. I stedet er trolig angrep det beste forsvar for Molde også i år.

Nøkkelspiller: Magnus Wolff Eikrem

Det er noen Bodø/Glimt-spillere som vil ha et ord eller to med i laget når det snakkes om Eliteseriens beste spiller, men der har også kollektivet dratt individene opp. Magnus Wolff Eikrem på sitt beste er for meg seriens beste spiller. Evig sjanseskapende og kreativ. Pasningsfoten, det elegante og evnen til å få det vanskelige til å se enkelt ut gjør ham til en playmaker av høy klasse.

Hvordan det blir som falsk 9-er i år er et av de største og mest interessante spørsmålene før årets Eliteserie. Det som er sikkert er at Molde trenger Eikrem i form og i riktig posisjon for at det skal kunne bli gull.

Se opp for: David Datro Fofana

Forventningene var enorme allerede i fjor. Men Ohi Omoijuanfos storform gjorde at Fofana fikk få kamper fra start, og heller ikke fikk det helt til som innbytter. Kanskje var viljen for høy, og presset for å levere for stort. I vinter, med Ohi borte, har Fofana sett ut til å ta enorme steg.

6 mål og 5 målgivende i treningskamper og cup.