Eliteserietipset: 7. Vålerenga
Vålerenga ser ikke ut som noe medaljelag i år, mener vår ekspert. Se vurderingen her!
Foto: Direktesport
Bedre enn oss på tabelltips? Vinn 100.000 kr på tabelltipset ditt!
NorskFotballs tabelltips:
7. Vålerenga
Coolbets sesongodds:
Fakta om Vålerenga
Stiftet: 1917
Hjemmebane: Intility Arena
Trener: Dag-Eilev Fagermo (siden 2020)
Forrige sesong: 7.plass
Treningskamper
30.januar: Krasnodar 0-1
4.februar: Brøndby 1-2 (Sahraoui)
8.februar: Halmstad 1-2 (Sahraoui)
11.februar: Midtjylland 1-3 (Kjartansson)
23.februar: Stabæk 3-0 (Kjartansson, Sahraoui, Udahl)
1.mars: Start 3-1 (Strand 2, Kjartansson) (3 x 30 min)
11.mars: Sogndal 1-1 (Kjartansson)
18.mars: HamKam 1-3 (Sahraoui)
26.mars: Häcken (Intility Arena)
Overganger
Inn:
Brynjar Ingi Bjarnason (Lecce, Italia)
Vegar Eggen Hedenstad (Fatih Karagumrük, Tyrkia)
Petter Strand (Brann)
Taofeek Ismaheel (Lorient, Frankrike, lån fram til sommeren)
Ut:
Fredrik Holmé (Kongsvinger)
Ousmane Camara (Dila, Georgia, lån gjort permanent)
Nicolaj Thomsen (Sønderjyske, Danmark)
Mathias Dyngeland (Brann. Var utlånt fra Elfsborg, Sverige, i fjor)
Oskar Opsahl (Tromsø)
Albin Mörfelt (Mjällby, Sverige, lån ut sesongen)
Mulig startoppstilling (4-3-3):
Kjetil Holm - Vegar Eggen Hedenstad, Brynjar Ingi Bjarnason, Ivan Näsberg, Leonard Zuta - Henrik Bjørdal, Odin Thiago Holm, Petter Strand - Amor Layouni, Vidar Örn Kjartansson, Osame Sahraoui.
Vurdering av laget
Det ble umiddelbar effekt da Dag-Eilev Fagermo endelig valgte å forlate Odd og prøve seg i en større klubb i 2020. Etter bronse var det reelt håp om at 2021 skulle vise at hovedstadsklubben endelig var en stabil toppklubb igjen. I stedet ble det en ny, "vanlig" 7.plass, og de største navnene var milevis unna å levere.
Ett av problemene var at stallen var altfor tynn. Håpet var at noen anvendelige spillere skulle dekke over det, men når et par var ute med skader, mens andre ikke leverte, ble det vanskelig å finne en ellever som fungerte. Noen måtte flyttes vekk fra posisjoner hvor de var langt bedre (som Henrik Bjørdal ned som back), andre sleit med å levere uansett hvilken posisjon de spilte i.
I år er bredden i stallen litt bedre. Det gjør at rokkeringen innad i laget ikke trenger å bli så stor. Samtidig er det et åpent spørsmål om de som skal være best klarer å være det. For det var Amor Layouni, Vidar Örn Kjartansson og Aron Dønnum som skulle sørge for mer jubel i fjor. Det eneste de vil huskes for sammen i fjor ble i stedet den famøse Rolex-reportasjen i VG. Dønnum leverte riktig nok, men forsvant tidlig til Belgia. Fagermo har trolig grublet mye på hvordan han skal få de to andre til å fungere nå, for der ligger veldig mye av nøkkelen til VIF-suksess.
Kjartansson ser ut til å ha funnet litt tilbake til seg selv i vinter. Han ser ikke like utenomjordisk ut inne i feltet, men målformen er på vei tilbake. Scoret i fire kamper på rad før det ble målgivende mot HamKam. Layouni er flyttet over til høyre, men det er fortsatt mye uforløst over svensken i Enga-drakt. Sistemann i den offensive trioen er en spiller jeg er langt tryggere på at vil levere. Osame Sahraoui er en artist, men samtidig en ganske effektiv artist. 8 målpoeng (2 mål + 6 målgivende) i fjor er imidlertid ikke all verden å skryte av. Har sett meget frisk ut i vinter, har 4 mål på litt over 500 minutter, og er alltid en spiller det er vanskelig å møte.
En annen som skuffet i høst var venstreback Leonard Zuta. Han har funnet seg noe mer til rette i vinter, og venstrefoten blir et potensielt angrepsvåpen både fra kanten og på dødballer. Motsatt en spiller med flere lignende kvaliteter. Vegar Eggen Hedenstad er tilbake i landet og skal være en god erstatter for Christian Borchgrevink, som trøbler med en skade. Når sistnevnte er tilbake er det god dekning med de tre på backplassene, men skaden gjør at det ikke er mer enn nødvendig dekning.
På stopperplass ser Jonatan Tollås Nation ut til å bli et tredjevalg nå, så lenge Ivan Näsberg fortsatt er i klubben. Sistnevnte har kontrakt kun fram til sommeren, og det smerter nok for mange på Intility at han ikke blir med videre. Vokst opp på Vålerenga og har vært i klubben hele karrieren. Men drømmen om en sjansen utenfor landets grenser er stor for mange spillere. Så skal det bli spennede å se hvilket nivå neste klubb befinner seg på. Årsaken til at Tollås trolig havner på benken er nykommer Brynjar Ingi Bjarnason. Han er omtrent akkurat det du forventer av en islandsk stopper. Beinhard i duellene og forsvarer eget felt helhjertet. Jeg er ennå usikker på om pasningsfoten er helt der man ønsker. I tillegg har han sett litt overivrig ut i vinter, og litt for enkel å lokke ut av posisjon.
På keeperplass får Kjetil Haug nå endelig sjansen som førstekeeper. Haugs karriere har vist litt av hvor vanskelig det er å gå fra å være et stort talent til å faktisk slå gjennom og være et førstevalg. Han har kamper for alle U-landslag, fire år bak seg i Manchester City, men det er først i år han går til seriestart som et førstevalg. Haldenseren sto solid nok i høst, men har store hansker å fylle etter Kristoffer Klaesson.
Litt for mye av problemet til Vålerenga er at på papiret er det en veldig god samling spillere. Egentlig et lag som skal kjempe om medaljer. Også på midtbanen er det lov å forvente enda mer. Petter Strand inn har egentlig alle kvalitetene som skal til for å fungere utmerket som indreløper i et tydelig 4-3-3-lag, men var under pari i Brann i fjor. Henrik Bjørdal til høyre er enda bedre, ofte god, men VIF trenger ham der i flest mulig av de 30 kampene nå. Dypt på midten skulle stortalentet Odin Thiago Holm få sjansen nå, men igjen setter en skade han ut av spill for en stund.
Bredden i stallen litt bedre, men med skadene til Borchgrevink og Holm begynner det allerede å tynnes ut før alvoret har startet. Spillere som Henrik Udahl, Fredrik Oldrup Jensen, Jonatan Tollås og Tobias Christensen er neppe inne i elleveren pr nå, i tillegg til nevnte Ismaheel. Samtidig er det som alltid en rekke unge spillere som er på vei opp. Både stopper Brage Skaret og kantspiller Seedy Jatta har samlet en del minutter for A-laget. Jacob Dicko Eng (2004) fikk innhopp i fjor, og Mathias Emilsen (2003) er fort et navn å lære seg før kommende sesong.
Vålerenga ser litt for mye Vålerenga ut, slik det for ofte har vært. Noen store navn, noen skader som bekymrer, treningskamper som ikke gir tro på at det skal bli det helt store ei heller i år. Fagermo fikk en knallstart i 2020, men 2021 var både en skuffelse og kjedelig. Pr nå mangler definitivt det "lille ekstra" som gjør et lag til en medaljekandidat. 7.plass i fjor, noe lignende i år?
Nøkkelen til å motbevise tipset ligger åpenbart i å vekke liv i spillerne som underpresterte i fjor. Kjartansson er på gang. Kan han, Layouni og Strand (slik sistnevnte var i Brann) heve seg fra 2021-nivå til dit de har vært før, kan det bli spennende ut. Men det har sett litt for dødt ut i treningskampene.
Nøkkelspiller: Osame Sahraoui
Den lille magikeren har stått for mye av det som har blitt skapt for Vålerenga de siste to årene. En nytelse å se på når han bare driver forbi motspillere med ballen. Etter å ha vært både kant og indreløper skal han nå rendyrkes på venstrekanten. I en litt ustabil Vålerenga-oppkjøring har Sahraoui vært en av brikkene som har levert. 4 mål og 1 målgivende. Bittelitt skuffende når det kom til poengproduksjon sist sesong. Litt samme følelsen som med Aron Dønnum, at når det først løsner så løsner det ordentlig.
Se opp for: Odin Thiago Holm
Skadd nå, men om han får på plass de fleste kampene når han er tilbake kan 2022 bli hans endelige gjennonbrudd. Trønderen har lenge vært regnet blant landets aller største talenter. Men det har vært litt for mange skader i Vålerenga-perioden, slik at stabiliteten i spilletid ikke har vært på plass. I år er Fagermos plan at 2003-modellen skal ta den dype rollen på midtbanen og gjøre den til sin. Fantastisk ro i spillet sitt. Dét, kombinert med pasningsfot og overblikk har allerede gjort ham interessant for større klubber.
Her er Coolbets odds for vinner og nedrykk i årets Eliteserie:
