Spilleragent i et koronapreget marked: - Nåløyet for å komme til utlandet enda trangere

Sam Karami driver Aloto Sports Agency med base i Fredrikstad. Den tidligere keeperen har i dag rundt 20 spillere i stallen, der han blant annet det siste året har sendt flere kvinnelige toppspillere ut i Europa. Blant annet Aurora Mikalsen (bildet) som Karami var sentral bak da landslagskeeperen dro fra Kolbotn til Manchester United. Bransjen er ikke uventet preget av tiden vi lever i. Et koronapreget samfunn gir utfordringer også utenfor fotballbanen.

- Det skaper uforutsigbarhet, fordi men aldri vet hva som kan skje frem i tid. Jeg hadde noen avtaler, som hadde gått gjennom i en normal verden, men som grunnet korona måtte kanselleres. Det gir utfordringer når spillere ikke kan flytte på seg av smittevern-restriksjoner, innleder Sam Karami.

Preget klubbøkonomi

Karamis arbeidsdag har endret seg fra tiden før 12.mars i fjor. Det går ekstra mye tid i telefonen.

- Jeg jobber som jeg pleier, og jeg prøver å promotere mine spillere på best mulig vis. Det går mye tid på dialog med utenlandske klubber og spillere, og vi prøver å gjøre avtaler litt frem i tid. Jeg har i tillegg en del videreformidling for andre utenlandske kollegaer, og jobber også som konsulent og rådgiver, forteller Karami.

Norske klubber opplever en spesiell sesongoppkjøring. Uten treningskamper, og innslag av prøvespillere på treningsfeltet er minimalisert kraftig ned kontra et normalår. Det å hente utlendinger inn er umulig for øyeblikket med stengte grenser. Klubbene er også mer målrettet i sin utvelgelse av nye spillere.

- Det er et tøft marked uten tvil. De siste årene har norske klubber fattet større interesse for det skandinaviske markedet enn for eksempel Øst-Europa, men er også nå langt mer nøye på hva de henter inn av nye spillere. Det er lite rom for feilsigneringer slik klubbøkonomien er preget av korona-restriksjoner og pandemien ellers. Nåløyet for å komme seg til utlandet er også smalere nå enn før koronapandemien, forteller Karami.

Uten publikum og kampdag-inntekter blør både den norske og internasjonale fotballen, der i tillegg sponsormarkedet er snevret inn til de næringer som fortsatt gjør det bra i krevende tider.

- I damefotballen er det 3-4 klubber som har penger å hente spillere for. I Eliteserien klarer klubbene seg greit økonomisk. Der er det midler å hente inn spillere for, og klubbene søker aktivt i markedet etter forsterkninger. Ellers så ser vi at det internasjonalt er færre større overganger, og mindre aktivitet enn vanlig på overgangsmarkedet, sier Karami.

Brexit-utfording

Englands avskjed med EU har også endret engelske klubbers muligheter til å hente utenlandske spillere. Det er vanskeligere for norske spillere å komme seg til balløya nå enn før Brexit tredde i kraft.

- Brexit har blitt en ny utfordring for både engelske klubber og selgende norske klubber. Det er på et vis en potensiell stor inntektskilde som er borte for klubbene, slik Brexit-regelverket er utformet i forhold til fotballen. Det blir rådyrt for engelske klubber, som kun kan hente fra øverste hylle og gjerne etablerte landslagsspillere. I norsk målestokk kan vi bruke Jens Petter Hauge som et eksempel. Han hadde vært sjanseløs på å komme seg til en engelsk klubb i dag. Engelske klubber er nok både oppgitt og frustrert over hvordan Brexit slår inn på hverdagen deres, avslutter agent Sam Karami.

‍

‍